Fylkestingets kokebok føder nye tillitsvalgte på millionlønn

Fylkesvaraordfører 100 prosent og leder i et av de fire hovedutvalgene lønnes med 90 prosent av en stortingsrepresentants lønn. Dette er altså de seks tillitsvalgte som danner den nye politiske adelen på offentlig millionlønn i Telemark. Og de fleste av dem er godt kjente fjes i fylket. (Faksimile Telemark fylkesting).

Det femten sider lange godtgjørelsesreglementet nye Telemark fylkesting har vedtatt og som allerede har tredd i kraft, er en genial kokebok for hvordan få mest penger ut av lokaldemokratiet, ned i egen lomme.

Flere titalls av fylkestingets 41 representanter sitter allerede i godt betalte politiske tillitsverv og styreverv i kommunale selskaper i sin kommune. Flere representanter sitter også på stortinget. I tillegg til å være med å «koke» fram sin egen lønnsinntekt, er minste støttebeløpet til de minste politiske partiene på 150 000 kroner.

De største fylkespartiene får større pengepotter til fordeling til de politikerne de ønsker. Det finnes heller ingen regler for hvor mye en fylkestingspolitiker kan tjene i ulike parlamenter, derfor er denne kokeboka av et godtgjørelsesreglement i nye Telemark fylkesting et insentiv for de mest pengeglade av oss.

Bare noen korte eksempler: fylkesordfører betales 110 prosent av en stortingslønn, som i dag er på 1.064.318 kroner. Det betyr at lønna havner på i underkant av 1,3 millioner kroner.

Fylkesvaraordfører 100 prosent og leder i et av de fire hovedutvalgene lønnes med 90 prosent av en stortingsrepresentants lønn. Dette er altså de seks tillitsvalgte som danner den nye politiske adelen på offentlig millionlønn i Telemark. Og de fleste av dem er godt kjente fjes i fylket.

Underskogen er også stor. Godtgjørelsessystemet er bygget opp slik at hver og en representant i sitt parti kan bygge opp sin egen lønn med ulike prosentsatser. Medlem eller leder i et kontrollutvalg eller hovedutvalg er fra 7,5 prosent-90 prosent, leder eller medlem i et eller annet utvalg er 3-5 prosent, bare gruppeledervervet for et av partiene gir 10 prosent av en stortingsrepresentants lønn.

Klarer man å bli medlem av fylkesutvalget, som er det samme som formannskapet i en kommune, er det ytterligere 20 prosent av en stortingslønn. Leder av kontrollutvalget gis 25 prosent, medlem 7,5 prosent og 7,5 prosent bare for å være medlem av fylkestinget etc.

Dette godtgjørelsessystemet innebærer at minst 20 av 41 representanter årlig vil tjene mellom 500 000 kroner til 1,3 millioner kroner. Antall tingmøter er erfaringsmessig rundt 8-10 møter i året. Utvalgsmøter og komitemøter er sjelden over 5-8 møter i året.

Partimøter er jo dugnad som frivillig.

I tillegg er det mange godt betalte styreverv å dele ut. Alt innenfor videregående skoler, vei og bomselskap, ferjerederier i Brevik og Kragerø etc. og interkommunale tillitsverv. Her er det penger å hente for den lure.

Det er kanskje en grunn til at minst halvparten av det nye fylkestinget på 41 representanter er besatt av folk som har deltatt i en årrekke i fylkestinget, eller i et kommunestyre. Og, som ikke ser noen grunn til å la nye krefter slippe til. Selv om mange bedyrer at de er så slitne og har så mye å gjøre.

Spør en fylkestingsrepresentant hvorfor han eller hun må ha så godt betalt for noen møter andre gjør gratis gjennom idrettslaget, speideren, korpset eller lignende, så er svaret alltid det samme: det er så mye arbeid som må gjøres!

Da er tipset: les sammendraget på en side fremst i saken som de fleste politikerne gjør på noen minutter, så er de fleste godt informert.

Demokratibygging koster, og dette godtgjørelsesreglementet er vedtatt som en del av lokaldemokratiet. Et utvalg satt ned av stortinget i 2021 laget en rapport der det ble påpekt at kombinasjonen av flere politiske tillitsverv, nasjonalt, regionalt som kommunalt nivå, i sum bør gi grunnlag for høyere godtgjøring. Samtidig mente utvalget at det er prinsipielt uheldig om den samla godtgjøringa kom på et nivå som blir oppfattet som urimelig høy.

Utvalget kom ikke fram til enighet om noen ting og flere har i etterkant av rapporten ment at det bør komme et nasjonalt «tak» på hvor mange penger tillitsmenn og kvinner samlet kan dra ut av sitt politiske virke på de ulike nivåene.

I dag er det slik at de best betalte politikerne i Norge sitter i kommunestyrer og fylkesting, og gjerne i en kombinasjon med tillitsverv i andre organisasjoner. Ikke på stortinget.

Demokrati må vi ha fordi det tjener alle innbyggerne. Men det får være måte på hvor mye hver og en fylkespolitiker skal kunne stikke av med av offentlige millionlønninger i demokratiets navn.

Da gjenstår det å ønske de fremste og beste av oss på fylkestinget lykke til med nye fire år som våre valgte representanter.