Det nye folkepartiet INP vet hvor skoen trykker

Det lille momentet i Industri- og Næringspartiets (INP) partiprogram, hvor partivedtektene krever at for å bli valgt stortingsrepresentant må man for å være valgbar ha vært i ordinært og lønnet arbeid, skiller partiet vesentlig fra dagens maktpartier Arbeiderpartiet og Høyre.

INP har i dag, 3 år etter partietableringen på Vemork i Rjukan, representanter i 115 kommunestyrer i Norge. Partiets tilslutning er fortsatt økende og nærmer seg 15 000 medlemmer. Vi ser med andre ord konturene av et nytt, moderne folkeparti som kan samarbeide med alle andre partier på stortinget.

Etter krigens slutt i 1945 bygde Arbeiderpartiet seg opp til å bli Norges folkeparti. Partiet gikk i takt med velgerne og forstod hvor skoen trykket. Og, ikke minst, folk kjente seg igjen i egen livssituasjon i politikkutformingen. Folk forstod Arbeiderpartiets løsninger og partiet skjønte hva folk hadde behov for.

De siste tiårene har Arbeiderpartiet som Høyre fjernet seg fra folk. I dag blør Arbeiderpartiet som statsbærende parti velgere til Høyre som til venstre, og til sentrum, hvor INP befinner seg. INP ønsker at vanlige folk skal representere vanlige folk i lokale parlamenter og på stortinget.

Mange velgere er drittlei broilerpolitikere. Og INP vil ha slutt på broilerpolitikere som har albuet seg fram i maktpartiene, fram til lukrative og maktpolitiske jobber. Denne broilerrekrutteringen til politikken er i ferd med å ødelegge for Arbeiderpartiet, som i dag kun har en liten prosent stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer som har vært i ordinært og lønnet arbeid.

Når man ikke har arbeidserfaring, mener INP man ikke har erfaring god nok til å lede et kommunestyre eller en nasjon.

I partiet Høyre som fremdeles svever på Arbeiderpartiets fall har også broilerpolitikken fått herje i mange år. Uten Erna som stjerna i Høyre, ville ikke partiets politikk fått så stor oppslutning.

INP har tatt inn i seg politikk som er en salig blanding av ulike stortingspartiers politikk, og mange kjenner igjen politikk som passer for dem. Likevel har INP en moderne sosialdemokratisk tilnærming til vanlige folk, og som gir uttelling. I en rekke kommuner og fylker etter kommunevalget i september, har INP kommet på vippen, og har vært med å vedta hvilke partier som har fått ordføreren og kommunestyreposisjonen.

INP mener, som stadig mange flere velgere, at det såkalte grønne skiftet ikke kan gjennomføres uten inntektene og kunnskapen olje- og gassindustrien tilfører det norske samfunnet. INP er tydelige på at energisystemet maktpartiene på stortinget gjennom to tiår har vedtatt er en fiasko for norske husholdninger og næringslivet. Tilbakeføring av politisk makt til stortinget over norsk energipolitikk krever partiet, noe også stadig flere velgere mener.

At norsk vannkraft er knyttet opp til børsen NordPool og Euronext der kull og gass er referanse, er helt unaturlig, mener INP. Og, det mener også en økende del av den norske befolkningen som ikke sitter på millionverdier som de fleste stortingsrepresentantene som vedtar slik politikk, gjør. Strømregningen er for rikfolk en dråpe i havet. Men når middelklassen også merker dyrtiden på kroppen, og kommunale skatter og avgifter og matvarepriser og strømregningen øker uten at folks inntekt øker, gjør det folk forbannet. Det er politisk skapt, mener INP, at alle dem nederst ved bordet ikke lenger har økonomi til å leve i Norge.

Det spesielle ved dagens Arbeiderparti-regjering er at heller ikke millionærene eller milliardærene har råd til å leve og bo i Norge og flytter til skatteparadiser.

Jeg ser konturene av et nytt, moderne folkeparti i INPs partiprogram, hvor velgere fra venstresiden og høyresiden finner politikk de kjenner seg igjen i.

Partileder og oljearbeider Owe Ingemann Waltherzøe er initiativtager til INP. Hans tanker om INP som folkeparti, fra han skisserte ned politiske tanker under navnet industripartiet i 2017, gjør ham i dag til en Dark-horse i norsk politikk.

Som mangeårig oljearbeider kjente han hvor skoen trykket, og nå som INP vokser som nasjonalt parti og har presset seg gjennom sperregrensen på 4 prosent oppslutning, har han fått flere år som politisk læregutt og snakket med folk som sliter og et næringsliv som strever under det politisk skapte grønne skiftet.

Folk kjenner seg igjen i INP som et troverdig alternativ til å gi makt, og INP ønsker å ta politisk makt og rette opp i Arbeiderpartiets og Høyres forfeilede politikk for husholdninger og næringsliv de siste tiårene.

INP kan allerede ved stortingsvalget i september 2025 bli en ny maktfaktor i det norske samfunnet, fortsetter folk i samme grad som i dag, å identifisere seg og sine liv med partiets fordelingspolitikk.