Bukken passer havresekken

De siste årene har vanlige folk med helt alminnelige inntekter blitt vitne til at mange av våre fremste tillitsvalgte i lokalparlamenter som på stortinget har gitt seg selv, og mennesker de omgås med, økonomiske fordeler og andre fordeler som gir makt og prestisje, vi vanlige folk bare kan drømme om.

Alle innbyggere med norsk pass kan bli folkevalgt melder man seg inn i et politisk parti. Men, ikke alle gir seg selv fordeler på bekostning av andre, eller lar seg korrumpere, for en lettvint gevinst. Selv om man gis muligheten.

Tidligere og nåværende folkevalgte i Grenlands-kommunene, da særskilt i Porsgrunn og Skien og gamle og nye Telemark fylke, ser kanskje med gru på hva som har utspilt seg i Kontroll og konstitusjonskomiteen på stortinget de siste dagene. Tanken om at det kunne ha vært dem selv, er jo nærliggende. Komiteen har gjennom mange måneder hatt høringer og spurt ut tidligere og nåværende regjeringsmedlemmer som av gravejournalister i pressen har blitt tatt for å gi seg selv og andre økonomiske fordeler, så vel som tillitsverv, som igjen har gitt økonomiske og prestisjemessige fordeler utover det som folk flest anser som rimelig.

Vi tror korrupsjonen bare skjer i hovedstaden og på stortinget. Det er en feilslutning. Gjennom mange år har framtredende folkevalgte i fylkestinget og i de store Grenlands-kommunene gitt seg selv fordeler og korrumpert andre for å få viljen sin igjennom, både når det gjelder lukrative styreverv og posisjoner i kommunale, fylkeskommunale og statlige selskaper og organisasjoner. At det fordeles lokalpolitiske tillitsverv, er en del av politikken. Det er demokrati. Det er når fordelsapparatet folkevalgte styrer over gjennom sitt politiske virke, og korrupsjonen blir dem til gunst, at vi vanlige folk ser hvor gjennomsyret den lokale politiske korrupsjonen er.

Det er bare å tenke seg fram til et lokalt selskap eller organisasjon eid av en eller flere kommuner, alene eller sammen, hvor det er «populært» og lukrative godtgjørelser, å se hvem som sitter i styret. Alle fremtredende lokalpolitikere som sitter i «det» styret har sannsynligvis manøvrert seg inn i den godt betalte styreposisjonen.

Hvorfor er det sånn?

De fleste bystyrer eller kommunestyrer har vedtatt retningslinjer og regler og bestemt at andre enn nettopp folkevalgte skal sitte i nettopp disse godt betalte styrene. Men folkevalgte klarer ikke å holde seg til vedtatte retningslinjer og overkjører demokratiet for å komme i en gunstig økonomisk posisjon.

For å slippe å nevne navn, det er jo ikke populært i disse «krenkelsestider», har de fleste toppolitikerne i dagens fylkesting, bystyrer og kommunestyrer som sitter i godt betalte styreverv i kommunalt eide selskaper og organisasjoner, korrumpert seg fram til styrevervet. Det ved å hjelpe fram, å gi, politiske kollegaer samme mulighet i andre kommunale, fylkeskommunale og statlige selskaper.

Det som skjer på stortinget, er toppen av det såkalte isfjellet når vi tenker på politisk korrupsjon. Det meste av slik korrupsjon skjer i kommuner og fylker, som i Grenlands-kommunene.

Vi har et politisk system som gjør at bukken til enhver tid passer havresekken, og det er det beste demokratiet vi kan få til, slik samfunnet vårt er innrettet politisk i dag.

Derfor er det svært viktig for demokratiutviklingen at innbyggerne i Norge gjennom det årlige statsbudsjettet spleiser på økonomisk støtte til aviser og medier som graver fram korrupsjonssaker og annet og ser folkevalgte til enhver tid i korta.

Totalt er det i år 156 underskudds aviser som tildeles pressestøtte, og de deler ulikt en pott på 400 millioner kroner. For fellesskapet vel anvendte penger, ser man på alle de grufulle korrupsjonssakene Kontroll- og konstitusjonskomiteen på stortinget nå har gjennomgått. Likevel, det ser ikke ut til at mange av våre fremste tillitsvalgte som har blitt tatt med buksa nede de siste årene, har mistet særlig mye tillit innad i sitt eget politiske parti. Og, det forteller jo offentligheten mer enn nok om hvem vi har stemt fram til å lede oss.