Ække Ibsen dau?

Dikterhøvdingen Henrik Ibsen daua for 117 år siden. Fremdeles prøver forståsegpåere i Skien gjennom Ibsen-satsingen Sølvåren å forstå dybden i hans skuespill. Men har det noen gang eksistert dybde i hans korte, enkle skuespill?

En enkel kommentar av kulturviter Adolf Bjørkøy

- Nye friske kulturmillioner satses på en dau dikterkødd i Skien gjennom Sølvåren. Er dette kommunal satire?

Det er rart med kulturbyer, de ønsker kun å markedsføre framstående personligheter som er daue. Et eksempel er kulturbyen Skien i Telemark som hele tiden må markedsføre og prate opp daue mennesker. Mens mennesker som fremdeles lever i byen, ja de blir snakket ned.

Byen, som på folkemunne bare kalles Lortebekk etter bekken gjennom byen og som jo er i Ibsens åndelige univers, har gjennom flere århundrer oppkalt gater, streder og torv etter denne sære dauingen. I litteratur- og kultureliten i både Skien og i hovedstaden har folk de siste hundre årene skrevet om gubbens gamle skuespill. Jeg trodde det var dokumentert en gang for alle i de fleste biografier om mannen: Ibsen var ingen trivelig mann. Snarere en skikkelig kulturelitistisk kødd.

Han ble født inn i en snobbete rikmannslekt i kjøpmannstaden Skien i 1828 og daua i Kristiania i 1906. Sine første 15 år ble han truet til å bo under familiens tak i Skien. Etter at kjøpmanns faren gikk konk og mistet det meste av familiens penger og anseelse, kunne ikke Henrik Ibsen komme seg fort nok bort fra Skien. Han ble apotekerlærling i Grimstad, og onde tunger mener han ikke klarte å bestå eksamen. Dermed endte han opp med å skrive enkle uforståelige skuespill folk den dag i dag forsøker å forstå dybden i.

Er det noen i kulturbyen som kanskje tenker som meg, at det kanskje ikke er noen dybde i skuespillene han skrev? De er korte, usammenhengende og beskriver stort sett en eneste livshendelse for folk flest. Ikke sant?

Gjennom hele sitt liv holdt han seg unna ærlig arbeid, og flyktet til Italia, hvor han for det meste holdt på med damer og drakk fin vin. Hvor mye han drakk, om han på godt norsk var dranker eller fyllik, vites ikke. Men tørst var han da han returnerte Norge. Det har jeg hørt.

Hvorfor han aldri satte sine bein i Skien igjen etter at han flyttet tilbake til Norge fra Italia og daua i Kristiania for 117 år siden, har heller ingen klart å finne ut av.

Kulturelle og kulturkriminelle dokumentarister mener han var så sjølopptatt og egoistisk at fødebyen ikke lenger var fin nok for ham. Selv sin søster Hedda gadd han ikke henge med, til tross for at hun forsøkte å gjøre seg til venns med ham og få ham til å besøke Skien en gang etter at han flyttet ut for godt. Forsøket var forgjeves, Ibsen ville ikke sette sine bein igjen i Skien, da ville han heller dø. Og det gjorde han jo også til slutt.

Han daua visstnok som en ensom kødd i sin egen leilighet i Kristiania, og ikke i Skien, etter en rangel på Theatercaféen, har det blitt meg fortalt.

Nå satser Skien kommune igjen friske kulturmillioner og ansetter to kulturberter til en ny Ibsen-satsing i den gamle murbyen Skien. Det er Skien bibliotek gjennom prosjektet Sølvåren som skal gi den gamle, daue kødden nytt liv. Visstnok skal Henrik Ibsen ha hatt sølv(h)år i ræva, men enda bedre er det at en prosjektansvarlig og en fagansvarlig Ibsen-forståsegpåer på millionlønn skal fremme hans rike og utsvevende liv i kulturbyen Skien.

Hans rike liv i Skien varte som kjent i kun 15 år. Halvparten av tiden i Lortebekk var før dikteren var kjønnsmoden. Og da gikk han jo stort sett i kortbukser. Siden har ingen sett ham, verken i Skien, i Grenland eller i Telemark fylke.

Mitt ydmyke forslag er å tenke nytt om kulturmillionene som nå satses på Sølv(h)året Ibsen. Bruk heller innbyggernes skattepenger på å fremme handelsbyen Herkules politikerne i Skien gjennom en mannsalder har forsøkt å gjøre til sentrum i kommunen. Det artige, mer presist ord er sammenfallende, er jo at de samme politikerne som bevilger kulturmidler i millionklassen til Ibsen-satsingen Sølv(h)året, har på samme tid jobbet hardt for å flytte sentrum ut av Skien sentrum, ut til Herkules-området, slik at det blir mindre folk og gris i gater og på torv i det som var det gamle bysentrum.

Men dette er jo bare et ydmykt forslag til bruk av kulturmillioner fra en sann kultunovise, og jeg er sikker på at det fremdeles finnes kreative mennesker i Lortebekk som har noen gode ideer om hvordan millioner av kulturkroner kan brukes på noe fornuftig i høykulturens navn. Altså inne på kjøpesenteret Herkules, som visstnok av noen i Skien nå kalles den nye murbyen i Lortebekk.